Jeg har nettopp lest artikkelen av Solvoll i kompendiet, og hans tanker om bruk av Wikipedia i undervisningen. Mange fasinerende refleksjoner. Selv bruker jeg dette nettstedet mye i kjemifaget, og har ennå ikke funnet alvorlige ting å sette fingeren på. Tvert i mot må jeg si at artiklenes innhold og struktur overgår f.eks. Store norske leksikon. Realfag er kanskje enkle fag; om du stemmer Fremskrittspartiet eller SV, så har det trolig liten innvirkning på ditt syn på den hypotetisk-deduktive metoden. Nøyaktigheten av informasjonen kan selvsagt variere, men det er vel helst innen samfunnsfag, hvor ståsted og personlig vurdering kan farge en artikkel, at det kan bli problematisk.
I slike tilfeller er det mulig å la elevene sammenligne Wikipedia opp mot såkalte autoriserte kilder for å oppøve kildekritikk. I tillegg kan elevene selv produsere artikler for utlegging, og dermed får vi også inn publiserings- og samhandlilngsperspektivet. Det er klart at dette må virke utrolig motiverende på elevenes innsats, hele verden blir publikum, det er ikke lenger bare læreren som leser hva jeg har skrevet.
Men ser vi her en forandring i holdninger fra den eldre til den yngre generasjon? Er det slik at backpackerne og du unge som har vokst opp med skjermen som naturlig "samtalepartner" har lettere for å samhandle med ukjente verden over i en felles kunnskapsproduksjon. Produktet blir alles eie, ideelt sett er det jo anarkisme på sitt beste. En kommunikasjon som forutsetter og skaper tillit, empati og respekt.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg tror du er inne på noe her, "at backpackerne og du unge som har vokst opp med skjermen som naturlig "samtalepartner" har lettere for å samhandle med ukjente verden over i en felles kunnskapsproduksjon."
SvarSlettEn av de mest kjente open source-programmene er operativsystemet LINUX. Finnes noen gode betraktninger rundt hvorfor det fungerer her i en artikkel av administrerende direktør i Norstella, Arild Haraldsen.
(Det forrige innlegget slette pga manglende link-funksjon.)
Jeg tror ikke man kan overvurdere betydningen av det å skrive i en reell kommunikasjonssituasjon, for elevenes motivasjon. Det at skriving er bare "på liksom" har vært en hemsko i mange fag i mange år. Oppgaver av typen; tenkt deg at du skriver en forklaring på fotosyntesen til et naturfaglig tidsskrift beregnet på ungdom, har vært det nærmeste man kom til å knytte fagskriving til kontekst. Nå har man en helt annen mulighet til å la elevene uttrykke seg for en offentlighet, til å publisere for en offentlighet.
SvarSlettDette var lærerikt - takk til alle forfattarane over! Eg har sendt link til innlegget ditt om wikipedia i kjemifaget vidare til realfagsprogrammet vårt. Enig med deg og Mixmaster i at dagens unge har ein lettare for å kommunisere og skrive på nett. Og samtidig har dei lavare terskel for å lege ut noko som ikkje er perfekt. Me er jo lært opp til kladde før du fører inn og så sjå over x antal gongar før ein gir frå seg noko. Dagens unge skriv i øyeblikket (og kanskje ofte også for øyeblikket:-). Og Anja, du har nok heilt rett når du peiker på betydninga av å skrive i ein reell kommunikasjonssituasjon. Det er nok viktig at skulen framstår som ein del av samfunnet (litt som at Norge er en del av verden:-) og at kva og korleis me lærer oppleves relevant for elevane. Denne formen for kommunikasjon kan sikkert bidra til å aktualisere kunnskap samtidig som det kan gje mange elevar noko å strekke seg etter.
SvarSlettKlart autentiske læringssituasjoner er viktige for elevene! Og dessuten: tenk at alle og enhver (med tilgang til nødvendig teknologi!) er invitert til å delta i den globale kunnskapsutviklinga gjennom å publisere informasjon på samme plattform, på lik linje. Et ganske revolusjonerende prosjekt!?
SvarSlettDu skjal gjerne se at Wikikpedia (eller kanskje hele www) en vakker dag blir nominert til Nobels fredspris for sisnebidrag til global fred og forståelse. som du sikkert skjønner, ble jeg inspirert av innlegget ditt.