Takk for gode tips fra Kjell Atle og Anja. Nå blir det ikke før ei uke, i disse dagene har vi nemlig høstferie. Drar til fjells to dager for å lese litt mer pensum.
Har også prøvd å lese meg opp på det stoffet som er lagt ut og de forskjellige bloggene.. Veldig mye bra. Jeg ser at flere er opptatt av hvordan en skal få en mer pedagogisk schwung over IKT-verktøyet. Hvor er det da best å satse ressursene; på noen sentrale superbrukere - eller bør vi heller gå rett inn i fagseksjonene og oppmuntre til deling og eksperimentering? Jeg sitter litt med en følelse av at ansvarliggjøring av seksjonene kan være mer fruktbart. Sentrale personer kan være flinke nok, men motivasjonen hos lærerne kan da sovne litt hen. Hovedproblemet er vel at tiden ikke strekker til. Dvs. det må en klarere prioritering på bordet.
Hei Tor
SvarSlettJeg har veldig tro på at ansvarliggjøring av fagseksjonene kan være fruktbart. Deling gir kompetanse og skaper i seg selv motivasjon! Man blir inspirert til å prøve ut og gjøre egne erfaringer. (Det tror jeg vi alle har erfart gjennom blogginga som vi holder på med i studiet).
Hei, Tor!
SvarSlettJeg tenker at du kanskje skal gjøre begge deler - ha i alle fall noen superbrukere/ildsjeler, for de kan være startgrunnlaget ditt for deling, slik at resten også kan eksperimentere.
Jeg har lest/fått med meg i de siste månedene/året, at skoler har brukt en del ressurser på kurs, som ofte har gått på opplæring i et spesielt program/verktøy, mest teknisk/ferdighet (som er kjekke der og da, men når de kommer tilbake til skolen så går det i glemmeboka grunnet lite rom for å eksperimentere/dele), mens det lærerne faktisk trenger aller mest; er gode tips/eksempler på pedagogisk bruk av programmet/verktøyet/nettressursen - SAMTIDIG som skoleledelsen legger til rette for at de får tid til, og helst krav til, å teste ut med klasser/grupper.
På et par av skolene våre har vi erfart at det å bruke elevenes digitale ferdigheter (snakker om det tekniske her) som ressurs i klasserommet, så frigjøres læreren til å hjelpe elevene med innholdet i det de skaper, i f.eks. Photostory, MonkeyJam, Windows Moviemaker.
Ungdomsskolen vår tok til og med det skritt i å kurse ressurselever SAMMEN med lærere i vår, da de fikk inn kursholder for Photostory - kjempesuksess!
SER heller ingen motsetning mellom å satse på superbrukere og ansvarliggjøring av seksjonene. SEksjonene bør i mange tilfeller ha sine egne superbrukere, på programmer og plattformer som er spesifikke for dem. Og i mange tilfeller er det vel seksjonene selv som bør finne fram til hva og hvem det bør satses på? Ellers synes jeg ideen om å skolere ressurselever er en flott vei å gå. For et løft det må være å bli en påkostet ressurselev!
SvarSlettDet å satse på ressurspersoner og ressurselever gir stor gevinst tror jeg. Med sitt engasjemenet og sin iver drar de gjerne flere med seg av både voksne og unge, og slik legges gjerne et godt grunnlag for erfaringsutveksling og deling. Jeg tror lærere som har et visst utgangspunkt å jobbe ut i fra tar ansvar hvis de opplever at de sakker akterut på det digitale området i forhold til andre. Da yter de gjerne litt ekstra for å henge med. Som leder må jeg jo tro at de har dette i seg:-) I tillegg må ledelsen vektlegge at dette prioriteres. Løfte og pushe på en omsorgsfull måte:-)
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg tror også på både og her. På vår skole har vi følgende organisering:
SvarSlett1) Noen IKT-piloter, som er rekruttert fra ulike fagmiljøer, forutsettes å operere høyt og lavt (de er jo piloter og må mestre oppstiging til store høyder, landingsmanøvrer og navigering i litt turbulens, for ikke å si kaos).
2) Personalgrupper rundt hver mellomleder, til dels satt sammen etter fag, men dette er ikke lett å rendyrke på en skole med hovedvekt på studiespesialsisering. Fagseksjoner er ikke lenger en tydelig organisering hos oss. I personalgruppene ivaretas en del fagretta behov for motivasjon, skolering og utvikling.
3)I det daglige skjer samhandling mellom lærere som underviser i samme fag på samme trinn.
Nå er ikke virkeligheten like velstrukturert og effektiv som denne skissen kan gi inntrykk av. Men vi er likevel fra ledelsens side tydelige på at vi forventer at dette skal fungere på litt sikt.
Til slutt om elevene: jeg tente skikkelig på Evas innspill om å rekruttere ressurselever inn i dette, og ønsker å ta det videre til ledergruppa og personalet.