Jeg tror jeg begynner å forstå at IKT-pedagogene ønsker å presse oss mot forandringens virvlende elv. Dvs. der hvor mye er mulig, og der hvor vi ikke helt har kontrollen. Der hvor elevene også har en vesentlig del av styringen. De ter vel det som skjer hvis vi åpner for en digitalt basert multikommunikasjon. Jeg kan ikke si annet enn at det måtte ha vært moro å oppleve. Men det er jo litt det vi opplever også i timen, når vi får spørsmål som ikke helt lå i den gata vi synes samtalen/læreprosessen bør gå.
Jeg må vel som lærer åpne for større samhandling mellom elevene (Hauge, Lund, Vestøl s 36).
Og i de ligger også at vi må åpne for å ta i bruk flere sider av oss selv - er det ikke der nøkkelen ligger??
Tror du er inne på noe svært vesentlig. Og mulighetene til å ta i bruk flere sider av oss selv gjelder både lærer og elever: alle får flere muligheter.
SvarSlettEr ikke så sikker på at elevene skal ha styringa, men noe større handlingsrom innenfor tydelige rammer som er definert av læreren.
Interessant innlegg som knytter an til tanker jeg også har gjort meg etter å ha lest Hauge, Lund og Vestøl
SvarSlettDessuten har jeg lest meg til en nytenkning om objektet for læring. Der jeg før tenkte at det var en kvalitetstegn på min undervisning at jeg definerte det som tydelig som mulig for elevene ( noe som også er i tråd med Kunnskapsløfets krav til tydelige læringsmål) så tenker jeg nå mer i retning av at jeg kan komme til å snevre elevenes eget rom for tenkning og utvikling av kunnskap dersom målet er for definert. Dette er noe jeg holder på å tenke på og jeg tror det blant annet handler å tåle usikkerheten om hvilken retning læringen tar. Og så være der og dra elevene inn mot det falglige dersom de beveger seg for langt bort.
Dessuten Tor, så har jeg tenkt på hva læring med digitale medier krever av pedagogiske ledere. Er det ikke slik at lederen bør modellere for lærerne ved å ta i bruk digiate medier i oppfølging av lærerne? Mer om dette etterhvert :-)